Foreslår forbud mot 97 fremmede skadelige planter

Miljødirektoratet foreslår forbud mot innførsel, omsetting og utsetting av 97 fremmede planter som skader norsk natur.

–  Etter FNs naturavtale skal landene jobbe for å begrense skadene fra spredning av fremmede organismer. Skaden som en del fremmede plantearter utgjør i norsk natur har fått økende oppmerksomhet de siste 10 årene. Det er en annen bevissthet rundt problemet nå enn det var tidligere, både i forvaltningen og ellers i samfunnet, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.  

Artsdatabanken presenterte i fjor en ny fremmedartsliste, med oppdaterte vurderinger av risikoen som både nye og mer etablerte fremmede skadelige arter utgjør for norsk natur. I alt 295 fremmede landlevende arter på Norges fastland er vurdert til å utgjøre svært høy eller høy økologisk risiko. Av disse er 192 planter.

Syrin og kjent klatreplante foreslås forbudt

På oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet har Miljødirektoratet nå foreslått å forby 97 fremmede skadelige plantearter. Forslaget innebærer en oppdatering av forskrift om fremmede organismer for å styrke innsatsen mot fremmede arter som kan skade naturmangfoldet. Det er nå sendt på høring til berørte parter, og Miljødirektoratet ber om innspill som ytterligere belyser både positive og negative konsekvenser av forslaget.   

Forslaget er at det skal bli forbudt å innføre de skadelige plantene til Norge, å selge eller gi dem bort og å plante dem ut. Mange er planter som fortsatt blir brukt som prydplanter i hager og grøntanlegg, slik som den velkjente syrinen Syringa vulgaris eller klatreplanten villvin.

–  Syrin utgjør med de forekomster som finnes i dag et betydelig problem, særlig i Oslo-fjordområdet. Ved å forby innførsel, omsetting og utsetting av syrin og flere andre fremmede skadelige plantearter ønsker vi å forhindre ytterligere spredning, og redusere fremtidige bekjempelseskostnader for samfunnet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Ikke tilbakevirkende kraft

Forbudet er ikke foreslått å ha tilbakevirkende kraft. Det vil si at de som har disse plantene i hagen fra før kan beholde dem, men ikke dele dem med andre, sette ut eller kaste dem i naturen, slik at de kan spre seg.

Problemet med de fremmede skadelige planteartene er at de utkonkurrerer planter som hører hjemme i norsk natur, og som er viktige for blant annet insekter og annet naturmangfold. Rundt 200 fremmede skadelige arter som allerede har etablert seg i truede naturtyper i Norge, påvirker ifølge Artsdatabanken disse naturtypene negativt. Syrin for eksempel, danner tette kratt som gjør det vanskelig for andre planter å sameksistere. Den kan fortrenge kritisk truede arter som dvergtistel, solrose, fargemyske, smaltimian og den sårbare arten dragehode, som er en prioritert art etter naturmangfoldloven.

–  Nytten overgår kostnaden

Fremmede skadelige arter er en av verdens fem største trusler mot naturmangfold, og planter utgjør omtrent en tredjedel av de problematiske fremmedartene. En analyse fra 2013 anslår at fremmede skadelige arter koster samfunnet 1,4 – 3,9 milliarder kroner årlig. 

–  Når vi foreslår at nesten hundre fremmede skadelige plantearter skal bli forbudt vil det påvirke utvalget av planter for næring og forbrukere, så et forbud har en kostnad for samfunnet. Samtidig har vi vurdert at nytten for samfunnet gjennom mindre behov for bekjempelse av fremmedartene og gjenoppbygging av natur overgår den kostnaden, sier Ellen Hambro.

Alternativer til plantene som forbys

Miljødirektoratet har i forslaget tatt hensyn til om det finnes andre og mindre skadelige planter, som kan fylle samme eller lignende funksjon som de foreslåtte forbudte plantene. Det finnes for eksempel syv andre syrinarter i handel, som trolig kan benyttes istedenfor Syringa vulgaris. Disse andre syrinartene foreslår Miljødirektoratet ikke å forby.

Toppfoto: VAKKER MEN FARLIG: Syrin er en av mange fremmede arter som kan skade naturmangfoldet, og som Miljødirektoratet nå foreslår å forby. Bård Bredesen/Naturarkivet.

Kilde: Miljødirektoratet

Disse 97 plantene kan bli forbudt i Norge

Alpeasal (Hedlundia mougeotii)
Alpeklematis (Clematis alpina) – NB: Kun i Øyer kommune
Bergfuru (Pinus mugo)
Blankmispel (Cotoneaster lucidus)
Bleikspirea (Spiraea ×rubella)
Blåhegg (Amelanchier spicata)
Blåleddved (Lonicera caerulea)
Breibladmispel (Cotoneaster latifolius)
Breispirea (Spiraea latifolia)
Bulkemispel (Cotoneaster bullatus)
Buskhyll (Sambucus racemosa)
Dagfiol (Hesperis matronalis)
Engelsk marskgras (Spartina anglica)
Engrødsvingel (Festuca rubra subsp. megastachya)
Europalerk (Larix decidea)
Fagerfredløs (Lysimachia punctata)
Filtkorsved (Viburnum lantana)
Fjelledelgran (Abies lasiocarpa)
Flikbjørnebær (Rubus laciniatus)
Gravbergknapp (Phedimus spurius)
Gravmyrt (Vinca minor)
Grønnor (Alnus alnobetula)
Gullbergknapp (Phedimus kamtschaticus)
Gulltorn (Ulex europaeus)
Gyvel (Cytisus scoparius)
Hagelerkespore (Corydalis solida)
Hageskrinneblom (Arabis caucasica)
Hjortesumak (Rhus typhina)
Honningknoppurt (Cyanus montanus)
Hvit skunkkala (Lysichiton camtschatcensis)
Hybridbarlind (Taxus ×media)
Hybridgullregn (Laburnum ×watereri)
Hybridlerk (Larix ×marschlinsii)
Japanbarlind (Taxus cuspidata)
Japanbergknapp (Phedimus ellacombeanus)
Japanlerk (Larix kaempferi)
Japanpestrot (Petasites japonicus subsp. giganteus)
Kanadablåhegg (Amelanchier lamarckii)
Kermesbær (Phytolacca acinosa)
Kinamispel (Cotoneaster ascendens)
Kjempemjødurt (Filipendula camschatica)
Kjempeturt (Cicerbita macrophylla)
Klasespirea (Spiraea ×billardii)
Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia)
Koloradoedelgran (Abies concolor)
Kornvalmue (Papaver rhoeas)
Krypfredløs (Lysimachia nummularia)
Krypmispel (Cotoneaster horizontalis)
Kuletistel (Echinops sphaerocephalus)
Kystmispel (Cotoneaster symondsii)
Legepestrot (Petasites hybridus)
Lundnøkleblom (Primula elatior subsp. elatior)
Lutzgran (Picea ×lutzii)
Mahonie (Mahonia aquifolium)
Marsfiol (Viola odorata)
Moskusjordbær (Fragaria moschata)
Mupinmispel (Cotoneaster moupinensis)
Mørkmispel (Cotoneaster atropurpureus)
Parkalm (Ulmus ×hollandica)
Parkgulltvetann (Lamiastrum galeobdolon subsp.
galeobdolon)
Parksvineblom (Senecio nemorensis)
Platanlønn (Acer pseudoplatanus)
Praktmarikåpe (Alchemilla mollis)
Prakttoppklokke (Campanula glomerata var. ‘Superba’)
Prydbringebær (Rubus spectabilis)
Prydstrandvindel (Calystegia ×spectabilis)
Robinia (Robinia Pseudoacacia)
Rogneple (Malus toringo)
Rognspirea (Sorbaria sorbifolia)
Russeblåstjerne (Othocallis siberica)
Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
Sibirhagtorn (Crataegus sanguinea)
Sibirkornell (Swida alba)
Sitkagran (Picea sitchensis)
Skjermleddved (Lonicera involucrata)
Skogskjegg (Aruncus dioicus)
Skunkkala (Lysichiton americanus)
Snøbær (Symphoricarpos albus)
Spansk kjørvel (Myrrhis odorata)
Spissmispel (Cotoneaster villosulus)
Spolebusk (Euonymus europaeus)
Storhjelm (Aconitum napellus)
Storsurbær (Sorbaronia mitschurinii)
Strandsvineblom (Senecio pseudoarnica)
Syrin (Syringa vulgaris)
Sølvbusk (Elaeagnus commutata)
Sølvtvetann (Lamiastrum galeobdolon subsp.
argentatum)
Taggblåhegg (Amelanchier alnifolia)
Tatarleddved (Lonicera tatarica)
Tusenstråle (Telekia speciosa)
Tyttebærmispel (Cotoneaster hjelmqvistii)
Ugrasklokke (Campanula rapunculoides)
Veirødsvingel (Festuca rubra subsp. commutata)
Vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla)
Villvin (Parthenocissus inserta)
Vintermispel (Cotoneaster dammeri)
Vrifuru (Pinus contorta)